Seien er en populær hverdagsfisk. Den kommer i 150-180grams fileter uten skinn og bein . Den kan kokes,stekes og bakes. Seibiff med stekt løk er en veldig vanlig middagsrett i alle hjem .
Seien er en overlegen svømmer og en spretten sprinter som trives best på steder med sterk strøm. Det perlegrå kjøttet er magert og har en mer karakterisk smak enn annen hvitfisk, som gjør den godt egnet til sterke smaker.
5kg Sei, loins uten skinn og bein
Seien er en art i torskefamilien. Den har en kraftig og muskuløs kropp, er en god svømmer og er lett å kjenne på det svake underbittet og den rette sidelinja langs kroppen. Buken og sidene er sølvgrå, mens ryggen har en mørkere farge. Sei forekommer både pelagisk og som bunnfisk, fra havoverflaten til 300 m dyp. Den svømmer ofte i stim og jakter etter sild og andre bytter. Seien er også en vandrer som drar på nærings- og gytevandringer. Man finner sei bare i Nord-Atlanteren. I den vestlige delen er det kun en liten stamme mellom Canada og Amerika. Seien i den nordøstlige delen blir delt inn i seks bestander med hovedområde vest av Irland, vest av Skottland, ved Færøyene, ved Island, i Nordsjøen og på norskekysten nord for 62ºN. I norske farvann deler vi bestanden i to: nordøstarktisk sei og sei i Nordsjøen/Skagerrak. Den nordøstarktiske seien blir kjønnsmoden når den er 5–6 år gammel og gyter på vinteren langs norskekysten, fra Lofoten til Nordsjøen. Gyteperioden er i februar, og egg og yngel blir ført med strømmen nordover. Yngelen etablerer seg i strandsonen langs kysten og vandrer ut til kystbankene som 2–4 åring. Seien kan bli opptil 30 år gammel.
FISKERI
Fangstsesongen er hele året, og fangsten foregår i kystnære farvann og fjorder, i hovedsak utenfor kysten av Finnmark, Nordsjøen og bankene nordover til Vest-Finnmark. De vanligste fiskeredskapene er bunntrål, snurrevad, line, not, garn og jukse.
OMRÅDE
Nordøstarktisk sei: langs norskekysten fra Stad til Kolahalvøya
MAKSIMAL STØRRELSE
Nordøstarktisk sei: Opptil 130 cm lang og 20 kg
Sei i Nordsjøen: 115 cm og 20 kg