Villfanget kveite fra Nord-Norge. Kjøttet er hvitt og fast og egner seg både til grillen,steking og koking. Kveite regnes som en av havets mest eksklusive fisk. Kveitekoteletter kommer i 180-200gram pr filet .
Ti tusen år gamle helleristninger fra steinalder bosetninger langs kysten vitner om hvordan våre forfedre hyllet kveita. De kalte den «den hellige fisken» eller «gudefisken», og fiskerbefolkningen trodde kveita var en personifisering av den milde og vise norrøne guden Balder.
Kveiteskiver
Kveita er den største beinfisken i norske farvann. Den flattrykte kroppen har en liten hale og et lite hode, og begge øynene er plassert på høyre side av hodet. Undersiden er hvit og oversiden brungrå. På levende fi sk skifter pigmentet på oversiden farge etter omgivelsene. Ung kveite lever i ganske grunne områder langs kysten, mens de eldre kan leve helt ned til 2000 m. Atlantisk kveite er utbredt på begge sider av Nord-Atlanteren. Den kan bli opptil 60 år gammel. Kveita er stedbunden og gyter ofte innenfor et svært begrenset område. Gyteperioden er mellom desember og mars. Hunnen kan gyte opptil 7 millioner egg, enten på eller nær havbunnen. Eggene stiger oppover, og etter ca. 18 dager klekker de. Larvene har først en normal fiskekropp. Etter hvert gjennomgår de en såkalt øyevandring og forvandles til flatfisk. Fisken vil legge seg ned med venstresiden mot bunnen og høyresiden opp. Det venstre øyet vandrer så til oversiden av hodet.
FISKERI
Det er forbudt å drive fiske etter kveite i tidsrommet 20. desember–31. mars, med unntak for krokredskaper nord for 62ºN. Fisket foregår langs norskekysten og i fjordene. Kveite fiskes oftest med bunngarn, trål og line.