top of page

Nydelig hvalbiff (Vågehval) fra Lofoten. Kommer i 500-600gram vakuumpakket fileter. Kan stekes i panne eller på grillen. Kan kuttes i strimler og lage en god strogonof gryte .  

 

 

Hvalkjøtt har en god sammensetning av næringsstoffer, som gjør det spesielt godt egnet til hverdagsretter. Hvalkjøtt er et av de sunneste valgene du kan gjøre, og er kilde både til jern og omega-3-fettsyrer, noe verken fisk eller vanlig kjøtt kan skryte av. Hvalbiff inneholder halvparten så mye mettet fett og dobbelt så mye umettet fett som storfebiff. 

2kg Hvalbiff fra Lofoten

kr 750,00Pris
  • Vågehvalen er den minste av bardehvalene i finnhvalgruppen, som kjennetegnes ved at de er strømlinjeformede, raske svømmere med ryggfinne. Den blir kjønnsmoden når den er ca. fem år gammel, og det antas at hunnene fra da av får én unge hvert år. Vågehvalen er en vandrende art som tilbringer sommeren på høyere breddegrader for å dra nytte av den rike næringstilgangen. Vinteroppholdsstedene er i varmere farvann, der det antas at ungene fødes og parring finner sted.

    Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) regner med fire bestander av vågehval i Nord-Atlanteren: den kanadiske østkystbestanden, vestgrønlandbestanden, sentralbestanden og den nordøstatlantiske bestanden. Det er de to sistnevnte nordmenn driver fangst på.

    Vågehvalen finnes i alle verdenshav. Det skilles imidlertid på artsnivå mellom vågehval på den nordlige og den sørlige halvkule, og på underartsnivå mellom vågehval i Atlanterhavet og i Stillehavet.

    Vågehvalens vandringer er sterkt atskilt med hensyn til kjønn og lengde. Utenfor Spitsbergen finner vi nesten bare store kjønnsmodne hunner, likedan øst i Barentshavet. Langs kysten fra Finnmark og sørover er det et mer balansert forhold mellom kjønnene, og i Nordsjøen ser det ut til at hanner dominerer. Fangsthistorien og de siste års telletokt viser at fordelingen av vågehval kan variere fra år til år, sannsynligvis er det næringstilgangen som påvirker dette.

    Vågehvalen er spesielt knyttet til sokkelområder, men finnes også over dypt vann i Norskehavet, særlig når den går etter sild. Som bardehval er vågehvalen spesielt tilpasset beiting på dyreplankton, men den er antakelig den minst spesialiserte av bardehvalene i dette henseende og må betegnes som alteter. Ernæringsundersøkelser i våre farvann viser at hovedretten varierer mellom krill, sild, lodde og sil, men også en rekke andre fiskearter som torsk, sei og polartorsk står på menyen

bottom of page